Hva koster scene- og konsertproduksjon, og hva avgjør prisen?

Spørsmålet vi får oftest om pris

Når noen vurderer å bruke det de har lært i studio på en konsert eller et sceneshow, kommer prisspørsmålet raskt. Svaret er sjelden ett tall, for en scenesending er summen av mange små valg som hver for seg ser ufarlige ut. Jeg har ledet kontrollrom for direktesendte show, og erfaringen er at budsjettet sjelden sprenges av én stor post. Det sprenges av at ti små poster ikke ble regnet med fra starten.

I denne artikkelen går jeg gjennom de største kostnadsdriverne, i den rekkefølgen de vanligvis dukker opp når vi planlegger en produksjon. Målet er ikke å gi deg en fasit, men å gjøre deg i stand til å stille de riktige spørsmålene før du sier ja til et opplegg, enten du skal være med som deltaker eller planlegge noe selv.

Antall kameraer og folk bak dem

Den mest synlige kostnaden er antall kameraer. Hvert kamera trenger ikke bare selve huset og optikken, men også stativ eller skinner, kabel, intercom og en person som betjener det. Går du fra tre til fem kameraer, øker du mannskapet like mye som utstyrslisten, og kontrollrommet må kunne følge med på flere kilder samtidig.

Mange undervurderer at et kamera på en håndholdt posisjon krever en annen type operatør enn et fast kamera bakerst i salen. Den ene beveger seg med musikerne, den andre holder et rolig totalbilde. Vi bruker øvelsene i kurset til å vise at du ofte får mer ut av tre godt plasserte kameraer med tydelige oppgaver enn fem som overlapper hverandre.

Spør alltid hva hvert kamera skal bidra med i sendingen. Kan ingen svare, er det kandidaten som først bør strykes.

• Kamerahus og optikk
• Stativ, skinner eller kran
• Kabel, intercom og returbilde
• Operatør per posisjon

Lys og lyd i et rom du ikke styrer

I et nyhetsstudio bestemmer du selv hvor lyset henger. På en scene må du ofte forholde deg til en lysdesign som er laget for publikum i salen, ikke for kamera. Da kan det bli nødvendig med ekstra lys, eller i det minste tid til å justere eksponering og fargetemperatur mot det som allerede står der. Tid er en kostnad, og den regnes sjelden med.

Lyd er en egen post. En konsert har gjerne en miks for salen og en annen for sendingen, og de skal ikke høres likt ut. Det betyr ekstra miksepult, egne mikrofoner for publikum og rom, og en lydtekniker som lytter på sendingens signal, ikke på det som kommer fra høyttalerne. Ola Vikane peker ofte på dette som den enkeltposten flest glemmer.

Oppsett, prøver og tiden før første låt

Utstyr som står ferdig koblet koster mindre enn utstyr som skal bygges opp samme dag. En produksjon med rigging kvelden før og full gjennomkjøring på dagen er billigere enn en som må trylle fram alt på tre timer, fordi feil som oppdages sent koster flere folk og mer stress. Prøvetid er forsikringen din.

Vi anbefaler at du setter av tid til kabelrunde, signalprøve fra hvert kamera, lydsjekk med band og en tørrkjøring med regi og kamera sammen. Der lærer deltakerne mest, og der oppdager du også hva som mangler. Hver time du kutter her, kommer tilbake som en feil under sending, og da er det ingen som kan stoppe og begynne på nytt.

• Rigging dagen før
• Signalprøve per kilde
• Tørrkjøring med full stab

Transport, strøm og alt rundt scenen

Rundt selve sendingen ligger poster som ikke vises i en utstyrsliste. Transport og bæring av tungt utstyr, kabeltraséer som må sikres mot publikum, strøm som må fordeles trygt, og et sted å sette kontrollrommet som er skjermet for støy og trekk. På en festivalscene kan avstanden mellom kamera og kontrollrom alene bestemme hvor mye kabel og hvor mange folk du trenger.

Husk også sikring av utstyr mot vær hvis sendingen foregår utendørs, og hviletid for mannskapet ved lange dager. Disse tingene gir ingen bedre bilder, men uten dem faller kvaliteten utover kvelden. Jeg regner alltid inn en buffer for det uforutsette, og den blir oftere brukt enn ikke.

Der du kan spare uten å skade sendingen

Det finnes gode steder å spare. Velg færre kameraer med klare roller. Bruk tid på planlegging heller enn utstyr. Avklar tidlig hvem som eier lyssettingen på scenen, slik at du slipper dobbelt arbeid. Bruk gjerne fast posisjon der bevegelse ikke tilfører noe, og spar den bevegelige operatøren til de øyeblikkene som trenger det.

Steder du ikke bør spare er intercom, lydovervåking og prøvetid. Disse er billige sammenlignet med hva en misforstått kommando eller en stum mikrofon koster i en direktesending. Når deltakerne i kurset kommer til scenemodulen, har de allerede lært dette i studio, og det er nettopp poenget: å bruke det du kan, i større skala og med mindre kontroll.

• Færre kameraer, tydeligere roller
• Mer prøvetid, mindre utstyr
• Ikke spar på intercom og lydovervåking

Prisen på en scene- og konsertproduksjon følger av hvor mange kilder du skal styre, hvor mye du må bygge selv og hvor mye tid du gir deg før sending. Begynn med å bestemme hva sendingen skal vise, og regn deretter baklengs til kameraer, lys, lyd og prøvetid. Da blir tallet et resultat av valg du kan forklare, ikke en overraskelse.