Sjekkliste for lyssetting i nyhetsstudio før du bestemmer deg

Start med rommet, ikke med lampene

Når nybegynnere skal planlegge lys, begynner de ofte med å lete etter armaturer. Det er feil rekkefølge. Gå først inn i rommet og se på det slik det er: hvor høyt er taket, hvor kan det henge rigger, hvor mange stikkontakter finnes, og hvor er det vinduer som slipper inn dagslys.

Mål gjerne avstanden fra nyhetsbordet til bakveggen og fra bordet opp til taket. Det styrer hvilken vinkel lyset kan få på programlederen, og om du får plass til bakgrunnslys uten at det treffer kameraet. I kurset bruker vi studioet vårt som øvingsrom og lar deg tegne et enkelt plan før du rører noe utstyr.

Skriv ned hva som ikke kan flyttes. Faste vegger, lave bjelker og lysstyring på en felles strømkurs setter grenser som det er bedre å kjenne til tidlig enn å oppdage midt i oppsettet.

• Takhøyde og rigg-muligheter
• Antall og plassering av strømuttak
• Vinduer og dagslys som endrer seg gjennom dagen
• Avstand mellom bord, bakvegg og kamera

Grunnbelysning for programlederen

Et nyhetsstudio bygger vanligvis på tre-punkts belysning: hovedlys, fyllys og motlys. Hovedlyset gir formen i ansiktet, fyllyset myker opp skyggene, og motlyset løfter personen vekk fra bakgrunnen. Før du bestemmer deg, sjekk at du faktisk har plass og strøm til alle tre for hver plassering.

Tenk også på hvem som sitter ved bordet. Én programleder trenger et annet oppsett enn to eller tre som deler et bord. Brillebærere, hodeplagg og kraftige hårfarger oppfører seg ulikt i lyset, og refleksjoner i briller er et klassisk problem som du bare løser ved å teste på de aktuelle personene.

I øktene øver du på å flytte lyset i små trinn og se hva som skjer på monitoren. Ofte er ti centimeter og noen få grader nok til å fjerne en skygge under haken.

• Hovedlys, fyllys og motlys til hver plassering
• Test med de personene som faktisk skal i bildet
• Se etter refleksjoner i briller og blanke flater

Fargetemperatur: velg én og hold deg til den

Fargetemperatur måles i kelvin, og de fleste studiolamper kan stilles til omtrent dagslys eller omtrent glødelys. Poenget er at alle lyskilder i bildet skal stå på samme verdi. Blander du varmt og kaldt lys, får du hudtoner som flyter og en hvitbalanse kamera aldri helt får tak i.

Dagslys fra vinduer er en vanlig synder. Det skifter gjennom dagen, og i senhøsten faller det raskt bort tidlig på ettermiddagen. Vurder om du skal dekke til vinduene eller bygge hele oppsettet slik at det tåler endringen.

Før du kjøper eller leier noe, sjekk om armaturene har oppgitt fargetemperatur og om verdien er stabil når lysstyrken dimmes. Noen lamper skifter farge når de dimmes ned, og det ser du først på skjermen.

• Samme kelvin-verdi på alle lyskilder
• Dekk til eller ta hensyn til vinduer
• Sjekk at fargen holder seg ved dimming

Kameraet og lyset må passe sammen

Lyset planlegges for kameraet, ikke for øyet. Det du synes ser bra ut i rommet, kan bli flatt eller for hardt på skjermen. Se derfor alltid på kamerabildet mens du justerer, og bruk gjerne bølgeform eller kontrollmonitor hvis kontrollrommet har det.

Spør deg selv hvilke bildeutsnitt som skal brukes. Et nært utsnitt av programlederen krever mykere lys enn et vidt bilde av hele scenen. Hvis kameraene flytter seg under sending, må lyset fungere fra flere vinkler uten at skygger hopper mellom klippene.

I kurset jobber lysinstruktøren og kamerainstruktøren sammen i flere økter, nettopp fordi disse to fagene henger tett sammen. Du lærer å si fra til kamera når lyset endres, og å spørre kamera når bildet ikke stemmer.

• Juster alltid etter kamerabildet
• Vurder nære og vide utsnitt hver for seg
• Test lyset fra alle kameraposisjoner

Bakgrunn, scene og dybde

Bakveggen og kulissene trenger eget lys. Hvis programlederen er godt belyst mens bakgrunnen ligger i mørke, ser bildet flatt ut. Et par egne lamper på bakgrunnen, gjerne med lavere styrke enn hovedlyset, gir dybde uten å stjele oppmerksomhet.

Se også på hva som ligger i bakgrunnen: blanke skilt, glass og skjermer kaster lys tilbake og lager flekker i bildet. Det kan ofte løses ved å vinkle flaten litt eller flytte en lampe, men det må oppdages før sending, ikke under.

Vurder til slutt hvor mye av studioet som skal kunne brukes til andre formål. Skal samme rom også brukes til debatt eller show, bør du velge en riggløsning der lamper kan flyttes og gjenbrukes.

• Eget lys på bakgrunnen, svakere enn hovedlyset
• Se etter blanke flater som kaster lys tilbake
• Planlegg for flere typer sendinger i samme rom

Praktiske spørsmål før du bestemmer deg

Til slutt noen spørsmål som er enkle å glemme. Hvor varmt blir det under lampene over en lang sending? Hvor mye støy lager vifter i armaturene, og plukker mikrofonene det opp? Hvem skal rigge og justere lyset i det daglige, og har vedkommende fått opplæring?

Sjekk også strømforbruket opp mot kursene i lokalet, og at det finnes sikker festing for alt som henger over folk. Ta med lysinstruktøren eller en erfaren kollega på en befaring hvis du kan. Et ekstra par øyne fanger ofte det du selv har sluttet å se.

Skriv svarene ned i et enkelt dokument. Da har du noe å vise til når du sammenligner løsninger, og noe å gå tilbake til når oppsettet skal justeres senere.

• Varme og viftestøy over lang tid
• Hvem rigger og justerer i det daglige
• Sikker opphenging og tilgjengelig strøm

Et godt lysoppsett bestemmes sjelden av hvor mye utstyr du har, men av hvor godt du har forstått rommet, personene og kameraet. Gå gjennom sjekklisten med en plan på papir, test med ekte bilde og skriv ned svarene. Da tar du et valg du kan stå for, og du ser raskt hva som bør justeres når studioet tas i bruk.