Nyhetsbord i studio: ett stort lys eller tre lyskilder

To måter å lyse en programleder på

Når du setter opp lys til et nyhetsbord, står du ofte mellom to valg. Det første er én stor, myk lyskilde foran programlederen, gjerne en stor flate med diffusjon. Det andre er klassisk trepunktslys med et hovedlys, et fyll og et baklys. Begge brukes i studioer, og begge dukker opp i øktene på lysmodulen vår.

Jeg underviser i lyd, ikke lys, men jeg står ofte i samme studio som lysinstruktør Marte Nygaard, og jeg ser hvordan valget slår ut på alt annet. Lyset avgjør hvor mikrofonen kan henge, hvor mye varme og vifter som støyer, og hvor lett det er å holde bildet rent. Derfor tar jeg sammenligningen fra siden av kontrollrommet, med både bilde og lyd i tankene.

I denne teksten går jeg gjennom hva hver løsning gir deg, hva den koster i tid og plass, og hva jeg ville anbefalt deg å starte med når du er nybegynner og skal øve i studioet.

Alternativ 1: én stor myk lyskilde

Fordelen med en stor myk flate er enkelhet. Du setter opp ett lys, justerer høyde og avstand, og ansiktet får jevnt, tilgivende lys uten harde skygger. Det går raskt å rigge, og det er få ting som kan gå galt midt i en sending. For en programleder som sitter stille bak bordet, fungerer det ofte godt.

Ulempen er at bildet kan bli flatt. Uten et lys bakfra smelter personen lett sammen med bakgrunnen, og du mister dybden som får et nyhetsstudio til å se profesjonelt ut. Du har også få muligheter til å rette opp om noe ser galt ut, siden alt hviler på én kilde.

Et annet poeng er plass. En stor flate krever avstand for å virke mykt, og i et lite studio kan den komme i veien for kameraet og for mikrofonbommen.

• Rask å rigge og enkel å lære
• Jevnt lys uten harde skygger
• Risiko for flatt bilde uten bakgrunnsseparasjon

Alternativ 2: klassisk trepunktslys

Trepunktslys gir deg kontroll. Hovedlyset former ansiktet, fyllyset bestemmer hvor harde skyggene blir, og baklyset løfter skuldre og hår vekk fra bakgrunnen. Du kan justere hvert lys for seg, og du kan tilpasse oppsettet til både lyse og mørke hudtoner og ulike drakter.

Prisen er tid og disiplin. Tre lys betyr tre stativ, flere kabler og flere ting å teste før sending. Du må også passe på fargetemperaturen, slik at alle lysene har samme kvalitet. Blander du kilder med ulik farge, ser du det med en gang på kameraets monitor.

Det er likevel denne metoden du bør lære først hvis målet er å forstå studioarbeid. Den lærer deg å se lys, ikke bare å slå det på.

• Full kontroll over form, skygge og dybde
• Krever mer plass, kabler og testing
• Gir en grunnforståelse som kan brukes overalt

Hva lyset gjør med lyd og kamera

Her kommer lydinstruktøren inn. Stive lysstativ og vifter i lamper kan lage bakgrunnsstøy som mikrofonene plukker opp. Jo flere lys du har, desto mer må du tenke på hvor kablene går og om noe summer. En lampe som brummer høres tydelig i en rolig nyhetssending.

Lysplasseringen bestemmer også hvor mikrofonen kan stå. Henger hovedlyset lavt, kommer bommen i bildet eller kaster skygge i ansiktet. Med lavalier mikrofon på jakkeslaget slipper du dette, men da må du se opp for at lyset ikke lager refleksjoner som gjør at klipsen synes.

Kameraet bryr seg om fargetemperatur og eksponering. Blir lyset ujevnt, må kameraoperatøren kompensere underveis, og det tar oppmerksomhet fra bildeutsnitt og samarbeid med regi.

Anbefalingen: start med tre, forenkle senere

Min anbefaling til deg som er nybegynner er å lære trepunktslys først. Selv om det tar lengre tid å rigge, lærer du hva hvert lys faktisk bidrar med. Når du forstår det, kan du ta bort et lys og vite hva du mister, i stedet for å gjette.

Etter hvert, når du har lært å lese bildet, er en stor myk kilde et fint valg når tiden er knapp eller plassen liten. Da vet du hvilken rolle baklys og fyll spilte, og du kan kompensere på andre måter, for eksempel med en lysere bakgrunn eller litt avstand til veggen.

Så: lær metoden som gir kontroll, bruk metoden som passer situasjonen. Det er slik de fleste i kontrollrommet jobber til daglig.

• Nybegynner: trepunktslys med lik fargetemperatur
• Liten plass eller kort tid: én stor myk kilde
• Alltid: test lyset sammen med kamera og lyd

Slik øver du i praksis

Sett opp begge løsningene etter hverandre med samme person ved bordet, og sammenlign bildet på monitoren. Se på ansiktet, på skyggen under haken og på kanten mellom skulder og bakgrunn. Skriv ned hva du la merke til, så du har noe å bygge på neste gang.

Kontroller fargetemperaturen på alle lamper før du starter, og still kameraets hvitbalanse mot en nøytral flate. Be deretter lydinstruktøren eller en medelev lytte etter summing og vifter mens du justerer. Små rettelser her sparer mye tid senere.

Gjør dette flere ganger med ulike personer og klær. Det er repetisjonen som gjør at du etter hvert ser feilen før monitoren viser den.

Valget mellom én stor myk kilde og trepunktslys handler om hva du vil lære og hva situasjonen krever. Trepunktslys gir deg kontroll og forståelse, mens den store flaten gir fart og enkelhet. Ta med deg lyden i vurderingen, for lys som summer eller står i veien kan ødelegge en ellers fin sending. Start med tre lys, og forenkle når du vet hva du gir slipp på.